Kloke visdomsord

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre.

Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme.

Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk.

Barn som er vant til motvilje lærer å hate.

Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre.

Barn som er vant til oppmuntring lærer å vide tillit.

Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.

Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre.

Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.

Barn som er vant til å lese lærer seg å tenke.

Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Nostalgi

Det var en gang ei tid..... Da små, bare føtter hastet over nyslått plen, stiltret seg over steiner, opp en ruglete trapp og inn på et kaldt gulv! Klokka var to minutter på ett lørdag formiddag, vi rakk det denne gangen også vi! Lykkelige gikk vi, alt fra to til ti barn på rekke og rad, ut fra butikken med hver vår is i hånda. Det var tider det! Den gangen butikken stengte kl. 13 på lørdager og lykken var 3 uker sommerferie på Rævsjøen i en campingvogn. RC cola på glass var gull og vi talte ned til lørdagens salte ufo hele uka! Nye leker hørte sjeldenheten til og alt vi hadde var arvet og godt brukt, men langt fra upopulært.... Indianerene vi møtte på skogstur, eller vertfall trodde, holdt oss aktive i timesvis og vannsprederen sørget for barnerop over hele bygda. Det var alltid liv og røre, og vi var som en stor familie. Ting forandrer seg, vi har det så altfor travelt.... Sony Ericsson & Nintendo har satt inn nådestøtet og fantasien forsvinner sakte, men sikkert.

~When you wish upon a star~

Hverdag, hverdag kom til meg!!

Jeg har nå minnes Jesus korsfestelse, død og oppstandelse...... med GODTERI! Til de grader! Og i dag er siste mulighet for å minnes herremannen, og jeg stapper i meg alt jeg kan oppdrive av søtsaker, slik at alt av kaloriene er borte til morgendagen... Det er tross alt 3 dager til lillefredag, rettere sagt 72 timer. Her må noe gjøres the hard way. Slutt på "stakkars meg, må bare ha en bit" taktikk! Ære være 4- åringer som forteller sannheten: "Mamma, du kan ikke spise sjokolade og kake hver dag". Sjokolade ut og joggesko frem! Det er tross alt snakk om få uker til sola skal nytes til fulle ved Algarvekysten!

Selv om det ikke ser slik ut, så har faktisk påsken dreid seg om litt annet enn hånd til munn bevegelser. Påske-eggjakt, spill & sosiale sammenkomster har vært en selvfølge, men det som huskes best er vårt nye familiemedlem, Bjørn Tore. Bjørn Tore var en fredlig liten kar som junior fant på stuegulvet, en bille.... Gutten var i fyr og flamme og døpte vesenet umiddelbart, navnevalget var det ingen tvil om. Vi puttet Bjørn Tore og et salatblad i et glass med lokk på på kvelden og ante fred og ingen fare. Mor tenkte "jippi" i sitt stille sinn før søvnen tok oss, guttens drøm om katt kan erstattes av insekt!
Men oppstandelsen var stor da BT hadde valgt å rømme gjennom 1mm sprekk i løpet av natta. Mye hulking og tårer førte til ny billejakt neste kveld og med lommelykt og godt mot fant tante BT under en stein. Jubelen var stor og et verdensproblem løst! Han hadde bare vært på besøk hos mamma`n & pappa`n sin! At billa hadde blitt edderkopp på ferden hadde ingen betydning :)

Påska som har vært så langt fram i tid er nå forbi. Fri er topp, men hverdagen best i lengden. Mange minner å samle på, mye å glede seg over, men rutiner og plikter har sin sjarm det også.
Hytta som har vært livat med sju surrete sjeler har nå blitt til en. Gullet koser seg hos sin far, og stillheten har tatt meg og Bjørn Tore. Knappenåla kan høres og vips så er det sommer!

Operasjon smokkeslutt....

.... har jeg lenge utsatt. Og det av den enkle grunn at smokken har gitt så mye kos. Når gullet krabber oppi fanget og du hører et lettelsens sukk når smokken kommer på plass, er det liksom et snev av baby igjen:) Men babyen er nå 15 kg og 100 cm, og det er på tide å ta steget.

Så impulsivt en ettermiddag ble det brått bestemt at smokken skulle bort, noe som egentlig gikk over all forventning...de første timene! Brått forandret det søte guttefjeset seg til en hissigpropp jeg sjelden har sett maken til! Jeg prøvde iherdig å overbevise om at Sabeltann, han trengte nettopp de smokkene, og det rimelig kjapt. Men til ingen nytte... En ( innimellom ) røykesluttende samboer er ingenting til sammenligning! Mange utbrudd som "Mamma, nå må du slutte med det tullet ditt!!" " Nå er jeg skikkelig sur på deg altså, mamma!" og "Nå er ikke jeg SÆRLIG glad i deg" har gjentatt seg kan du si.... Jeg tenkte ære være smokker & andre bestikkelser opp til flere ganger... Men i dag fikk pipa en annen tone. Vi tegna brev til Sabeltann, putta i fellesskap smokker i pose, limte igjen og la posen på trappa, overbevist om at Sabeltann kom til å hente de i løpet av ettermiddagen. Den største selvfølge at han stakk innom Øverbygdsvegen 2039, når selveste Odin Blikken hadde sluttet med smokk!! Og klokken 17.25 skjedde det store... Vi listet oss ut døra for å se om sjørøveren hadde hentet byttet sitt, og til guttens store overraskelse var smokkene byttet ut med ei pakke! Og inni var drømmegravemaskina! "Jammen er Sabeltann snill!!" At han ikke hadde tid eller guts til å hilse på gjorde ingenting, så lenge vi så sporene nedover veien. Størrelse 41 & DC og skjønt enige om at Sabeltann hadde kule sko :)

Matvrak....

Det er på dette tidspunkt jeg burde krype opp i stolen foran peisen, med ullpledd og syntaks boka mi, men som det svake menneske jeg er havner jeg foran pc`n igjen. I dag er unnskyldningen klar! Når jeg leser spiser jeg så INN I HAMPEN mye... Vi snakker ikke en sjokoladebit eller to, men en kontinuerlig bevegelse fra skål til munn. I dag tidlig ble jeg varig at jeg hadde lest for mye i det siste. For å si det sånn likte jeg badevekta mye bedre uten batteri! De forbudte sifrene har ankommet, og harde bud må realiseres. Hva hjelper det at man er en del i bevegelse, når det er spor i parketten til og fra kjøleskapet....

Det er først nå jeg har antydning til forståelse for abstinensene til de som prøver å slutte å røyke. I mitt ikke-røykende sinn har jeg tenkt at det kan da ikke være SÅ vanskelig! Eller, det vil si at som Pepsi max avhengig har jeg kjent på abstinensene. Kunne til tider gjort det meste for en halvliter om kjøleskapet er tomt... Men allikevel har jeg følt meg sunnere enn en røykende.
Matavhengigheten derimot... Jeg er sulten!! Ikke magen min, men hjernen... Hjernen vil ha snop, og det nå med en gang! Jeg har nå raidet alle skap, til og med Odin`s tegneskap i tilfelle jeg skulle finne en ensom Smarties eller Chokopops som uheldigvis hadde ramlet ut av posen. Eller en flaske iskald julbrus som har gjemt seg i kjøleskapet. Den gang ei. Ikke en gang Nugatti (som jeg egentlig ikke liker så godt) har vi når krisen har meldt sin ankomst!
Trøsta er at de første dagene er de verste, og at det kan faktisk gå bare en vei....

Nå som snøen melder sin ankomst hjelper det kanskje litt med dobbel puls på hver kjøretur og skiene er snart klare til helga, så får vi håpe at det går ann å erklære fred med den hersens vekta for ei stund. Selv om jeg frykter at etter en ukes hjemme eksamen i begynnelsen av desember fører til uenighet igjen, men da nærmer det seg jul og da er det vel lov ;)

Stressless....

I dag har jeg kjent på noe jeg sjelden merker snevet av... Nemlig stress! Og takker Gud for at han var lite raus med meg da denne egenskapen ble utlevert. Jeg er ikke skapt for et hjerte som banker dobbelt så fort, med 100 MÅ gjøre og huske ting i hodet! Selv om jeg under tidspress har prøvd, får jeg det sjelden til. Men altså i dag slo det til, FOR FULLT! Som skippertaksmenneske de lux har jeg ofte mange jern i ilden de få dagene tiltakslysten innfinner seg, men i dag overvurderte jeg blekksprutarmene jeg trodde jeg hadde...

Det er nok noe med det, at etter en lang og dels uvirksom ferie får man noen dager man skal gjøre opp med samvittigheten og ta igjen for 6 uker. Idiotisk! Jeg klarte å ha høy puls i kanskje 4 timer før jeg satte meg ned på en stol og tenkte jaja, det blir ikke hjemmelagde knekkebrød og en bedre fiskemiddag i dag... Og etter at "skal-gjøre-lista" ble halvert og hvilepulsen var tilbake kjente jeg humøret og tålmodigheten kom sakte, men sikkert :) Krysser fingrene for at det går 28 år til neste gang...