.... har jeg lenge utsatt. Og det av den enkle grunn at smokken har gitt så mye kos. Når gullet krabber oppi fanget og du hører et lettelsens sukk når smokken kommer på plass, er det liksom et snev av baby igjen:) Men babyen er nå 15 kg og 100 cm, og det er på tide å ta steget.
Så impulsivt en ettermiddag ble det brått bestemt at smokken skulle bort, noe som egentlig gikk over all forventning...de første timene! Brått forandret det søte guttefjeset seg til en hissigpropp jeg sjelden har sett maken til! Jeg prøvde iherdig å overbevise om at Sabeltann, han trengte nettopp de smokkene, og det rimelig kjapt. Men til ingen nytte... En ( innimellom ) røykesluttende samboer er ingenting til sammenligning! Mange utbrudd som "Mamma, nå må du slutte med det tullet ditt!!" " Nå er jeg skikkelig sur på deg altså, mamma!" og "Nå er ikke jeg SÆRLIG glad i deg" har gjentatt seg kan du si.... Jeg tenkte ære være smokker & andre bestikkelser opp til flere ganger... Men i dag fikk pipa en annen tone. Vi tegna brev til Sabeltann, putta i fellesskap smokker i pose, limte igjen og la posen på trappa, overbevist om at Sabeltann kom til å hente de i løpet av ettermiddagen. Den største selvfølge at han stakk innom Øverbygdsvegen 2039, når selveste Odin Blikken hadde sluttet med smokk!! Og klokken 17.25 skjedde det store... Vi listet oss ut døra for å se om sjørøveren hadde hentet byttet sitt, og til guttens store overraskelse var smokkene byttet ut med ei pakke! Og inni var drømmegravemaskina! "Jammen er Sabeltann snill!!" At han ikke hadde tid eller guts til å hilse på gjorde ingenting, så lenge vi så sporene nedover veien. Størrelse 41 & DC og skjønt enige om at Sabeltann hadde kule sko :)
tirsdag 2. november 2010
onsdag 27. oktober 2010
Matvrak....
Det er på dette tidspunkt jeg burde krype opp i stolen foran peisen, med ullpledd og syntaks boka mi, men som det svake menneske jeg er havner jeg foran pc`n igjen. I dag er unnskyldningen klar! Når jeg leser spiser jeg så INN I HAMPEN mye... Vi snakker ikke en sjokoladebit eller to, men en kontinuerlig bevegelse fra skål til munn. I dag tidlig ble jeg varig at jeg hadde lest for mye i det siste. For å si det sånn likte jeg badevekta mye bedre uten batteri! De forbudte sifrene har ankommet, og harde bud må realiseres. Hva hjelper det at man er en del i bevegelse, når det er spor i parketten til og fra kjøleskapet....
Det er først nå jeg har antydning til forståelse for abstinensene til de som prøver å slutte å røyke. I mitt ikke-røykende sinn har jeg tenkt at det kan da ikke være SÅ vanskelig! Eller, det vil si at som Pepsi max avhengig har jeg kjent på abstinensene. Kunne til tider gjort det meste for en halvliter om kjøleskapet er tomt... Men allikevel har jeg følt meg sunnere enn en røykende.
Matavhengigheten derimot... Jeg er sulten!! Ikke magen min, men hjernen... Hjernen vil ha snop, og det nå med en gang! Jeg har nå raidet alle skap, til og med Odin`s tegneskap i tilfelle jeg skulle finne en ensom Smarties eller Chokopops som uheldigvis hadde ramlet ut av posen. Eller en flaske iskald julbrus som har gjemt seg i kjøleskapet. Den gang ei. Ikke en gang Nugatti (som jeg egentlig ikke liker så godt) har vi når krisen har meldt sin ankomst!
Trøsta er at de første dagene er de verste, og at det kan faktisk gå bare en vei....
Nå som snøen melder sin ankomst hjelper det kanskje litt med dobbel puls på hver kjøretur og skiene er snart klare til helga, så får vi håpe at det går ann å erklære fred med den hersens vekta for ei stund. Selv om jeg frykter at etter en ukes hjemme eksamen i begynnelsen av desember fører til uenighet igjen, men da nærmer det seg jul og da er det vel lov ;)
Det er først nå jeg har antydning til forståelse for abstinensene til de som prøver å slutte å røyke. I mitt ikke-røykende sinn har jeg tenkt at det kan da ikke være SÅ vanskelig! Eller, det vil si at som Pepsi max avhengig har jeg kjent på abstinensene. Kunne til tider gjort det meste for en halvliter om kjøleskapet er tomt... Men allikevel har jeg følt meg sunnere enn en røykende.
Matavhengigheten derimot... Jeg er sulten!! Ikke magen min, men hjernen... Hjernen vil ha snop, og det nå med en gang! Jeg har nå raidet alle skap, til og med Odin`s tegneskap i tilfelle jeg skulle finne en ensom Smarties eller Chokopops som uheldigvis hadde ramlet ut av posen. Eller en flaske iskald julbrus som har gjemt seg i kjøleskapet. Den gang ei. Ikke en gang Nugatti (som jeg egentlig ikke liker så godt) har vi når krisen har meldt sin ankomst!
Trøsta er at de første dagene er de verste, og at det kan faktisk gå bare en vei....
Nå som snøen melder sin ankomst hjelper det kanskje litt med dobbel puls på hver kjøretur og skiene er snart klare til helga, så får vi håpe at det går ann å erklære fred med den hersens vekta for ei stund. Selv om jeg frykter at etter en ukes hjemme eksamen i begynnelsen av desember fører til uenighet igjen, men da nærmer det seg jul og da er det vel lov ;)
onsdag 11. august 2010
Stressless....
I dag har jeg kjent på noe jeg sjelden merker snevet av... Nemlig stress! Og takker Gud for at han var lite raus med meg da denne egenskapen ble utlevert. Jeg er ikke skapt for et hjerte som banker dobbelt så fort, med 100 MÅ gjøre og huske ting i hodet! Selv om jeg under tidspress har prøvd, får jeg det sjelden til. Men altså i dag slo det til, FOR FULLT! Som skippertaksmenneske de lux har jeg ofte mange jern i ilden de få dagene tiltakslysten innfinner seg, men i dag overvurderte jeg blekksprutarmene jeg trodde jeg hadde...
Det er nok noe med det, at etter en lang og dels uvirksom ferie får man noen dager man skal gjøre opp med samvittigheten og ta igjen for 6 uker. Idiotisk! Jeg klarte å ha høy puls i kanskje 4 timer før jeg satte meg ned på en stol og tenkte jaja, det blir ikke hjemmelagde knekkebrød og en bedre fiskemiddag i dag... Og etter at "skal-gjøre-lista" ble halvert og hvilepulsen var tilbake kjente jeg humøret og tålmodigheten kom sakte, men sikkert :) Krysser fingrene for at det går 28 år til neste gang...
Det er nok noe med det, at etter en lang og dels uvirksom ferie får man noen dager man skal gjøre opp med samvittigheten og ta igjen for 6 uker. Idiotisk! Jeg klarte å ha høy puls i kanskje 4 timer før jeg satte meg ned på en stol og tenkte jaja, det blir ikke hjemmelagde knekkebrød og en bedre fiskemiddag i dag... Og etter at "skal-gjøre-lista" ble halvert og hvilepulsen var tilbake kjente jeg humøret og tålmodigheten kom sakte, men sikkert :) Krysser fingrene for at det går 28 år til neste gang...
søndag 3. januar 2010
Det nye år og dets muligheter
Da er jula vel overstått, inntaket av godt drikke har vært for stort og god mat enda større. Den harde realitet slår tilbake, og joggeskoene må på. Ikke aner jeg hvor jeg skal lete for å finne tiltakslysten, men frem skal den om det så må bli med tvang. Nyttårsforsettene ruller gjennom hodet mitt dagen lang, og fra og med i morgen skal de tre i kraft!
Jula har bestått av familieliv, sosiale sammenkomster, festligheter, impulsive handlinger, spillkvelder og ikke minst kjelkekjøring.
Jeg som bekymret meg for at tida skulle bli lang uten noen timer bak baren, har ikke ofret baren en tanke. Friheten er god og det sosiale enda bedre!
Den har også resultert i en liten pjokk som nekter å reise til barnehagen i morgen. "Vil IKKE" har blitt et favorittutrykk, og jeg aner trassalderen komme snikende. Det har lett for å bli diskusjoner om det meste. Jeg prøver å være så tålmodig jeg bare kan, tenke at det er ingen vits å heve stemmen og bli sint... Men selvfølgelig sprekker jeg, opp med pekefingeren og sier " Fy, det der er IKKE lov!" Da svarer den minste med streng stemme "MAMMA! Dæ æ itte lov å si fy åt Odin!" Jeg knekker sammen i latter hver gang og minsten koser seg voldsomt med at han vant denne runden også.
Når det gjelder nye muligheter er nå visumsøknaden til India postlagt, om et par måneder er jeg på vei. Jeg tror nok spekteret av følelser får prøvd seg, men er helt sikker på at det er verdt det!
Godt nyttår!
Jula har bestått av familieliv, sosiale sammenkomster, festligheter, impulsive handlinger, spillkvelder og ikke minst kjelkekjøring.
Jeg som bekymret meg for at tida skulle bli lang uten noen timer bak baren, har ikke ofret baren en tanke. Friheten er god og det sosiale enda bedre!
Den har også resultert i en liten pjokk som nekter å reise til barnehagen i morgen. "Vil IKKE" har blitt et favorittutrykk, og jeg aner trassalderen komme snikende. Det har lett for å bli diskusjoner om det meste. Jeg prøver å være så tålmodig jeg bare kan, tenke at det er ingen vits å heve stemmen og bli sint... Men selvfølgelig sprekker jeg, opp med pekefingeren og sier " Fy, det der er IKKE lov!" Da svarer den minste med streng stemme "MAMMA! Dæ æ itte lov å si fy åt Odin!" Jeg knekker sammen i latter hver gang og minsten koser seg voldsomt med at han vant denne runden også.
Når det gjelder nye muligheter er nå visumsøknaden til India postlagt, om et par måneder er jeg på vei. Jeg tror nok spekteret av følelser får prøvd seg, men er helt sikker på at det er verdt det!
Godt nyttår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
