søndag 3. januar 2010
Det nye år og dets muligheter
Da er jula vel overstått, inntaket av godt drikke har vært for stort og god mat enda større. Den harde realitet slår tilbake, og joggeskoene må på. Ikke aner jeg hvor jeg skal lete for å finne tiltakslysten, men frem skal den om det så må bli med tvang. Nyttårsforsettene ruller gjennom hodet mitt dagen lang, og fra og med i morgen skal de tre i kraft!
Jula har bestått av familieliv, sosiale sammenkomster, festligheter, impulsive handlinger, spillkvelder og ikke minst kjelkekjøring.
Jeg som bekymret meg for at tida skulle bli lang uten noen timer bak baren, har ikke ofret baren en tanke. Friheten er god og det sosiale enda bedre!
Den har også resultert i en liten pjokk som nekter å reise til barnehagen i morgen. "Vil IKKE" har blitt et favorittutrykk, og jeg aner trassalderen komme snikende. Det har lett for å bli diskusjoner om det meste. Jeg prøver å være så tålmodig jeg bare kan, tenke at det er ingen vits å heve stemmen og bli sint... Men selvfølgelig sprekker jeg, opp med pekefingeren og sier " Fy, det der er IKKE lov!" Da svarer den minste med streng stemme "MAMMA! Dæ æ itte lov å si fy åt Odin!" Jeg knekker sammen i latter hver gang og minsten koser seg voldsomt med at han vant denne runden også.
Når det gjelder nye muligheter er nå visumsøknaden til India postlagt, om et par måneder er jeg på vei. Jeg tror nok spekteret av følelser får prøvd seg, men er helt sikker på at det er verdt det!
Godt nyttår!
Jula har bestått av familieliv, sosiale sammenkomster, festligheter, impulsive handlinger, spillkvelder og ikke minst kjelkekjøring.
Jeg som bekymret meg for at tida skulle bli lang uten noen timer bak baren, har ikke ofret baren en tanke. Friheten er god og det sosiale enda bedre!
Den har også resultert i en liten pjokk som nekter å reise til barnehagen i morgen. "Vil IKKE" har blitt et favorittutrykk, og jeg aner trassalderen komme snikende. Det har lett for å bli diskusjoner om det meste. Jeg prøver å være så tålmodig jeg bare kan, tenke at det er ingen vits å heve stemmen og bli sint... Men selvfølgelig sprekker jeg, opp med pekefingeren og sier " Fy, det der er IKKE lov!" Da svarer den minste med streng stemme "MAMMA! Dæ æ itte lov å si fy åt Odin!" Jeg knekker sammen i latter hver gang og minsten koser seg voldsomt med at han vant denne runden også.
Når det gjelder nye muligheter er nå visumsøknaden til India postlagt, om et par måneder er jeg på vei. Jeg tror nok spekteret av følelser får prøvd seg, men er helt sikker på at det er verdt det!
Godt nyttår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)