O`jul med din glede

Je har itte vaske gølvet, å har itte børi ved, je har itte hengt opp fuggelbæinn å itte pynte tre... Men det er jo bare 22. desember! Hakuna Matata har inntatt hjernen min ~it means no worries for the rest of your day~. Og man kan si det sånn at den har en kontrollerende effekt fra tidlig ettermiddag hver dag. Men jeg skal rekke det i år også, bombesikker!

Akkurat nå kjenner jeg et stikk av Vikingland savn.... Alle hyggelige mennesker som var innom, arbeidsgjengen og tro det eller ei så savner jeg litt selve jobben også. Det å se at folk trives i noe du har vært med på å utvikle, gjør noe med deg.
01.11.02 ble Skei Fjellkro AS etablert, og det er en dag jeg sent kommer til å glemme :)
Kl. 22 var Elgen pub smekkfull av gausdøler, og en nervøs Smørbukk
(jeg var seriøst KLIN lik ) prøvde seg for første gang bak baren. Rødlett i kinnene og hesblesende som få dro vi første kveld i havn, med en god start på første sesong!
Og det skal sies at uten innsatsen fra familie, engasjementet til ansatte og
x antall timer gode venner har tilbragt på kroa, Elgen og Viking både for å holde oss med selskap og hjelpe til, hadde vi ikke klart det. Thank you all!

Tilbake til jula. Det fine med å jobbe i skolen er at førjulshyggen blir en del av hverdagen, med advents stund, kalender og ikke minst nissegrøt og julegudstjeneste.
Min familie har aldri hatt noen tradisjon med å gå i kirka juleaften. Far er veeeldig skeptisk til alt som har med religion å gjøre og mor har vel heller ikke vært direkte ivrig. Så i fjor tenkte jeg at om jeg god østring skal bli, må jeg også reise til kirka juleaften. Med finstasen på gikk ferden nedover, og 100% sikker på at alt som en 1,5 åring kan bestikkes med, var i mindre enn en armlengdes avstand, fant vi en god sitteplass og ventet på at julestemningen skulle komme. Innen kirkeklokkene hadde sluttet å ringe, hadde junior funnet det fortreffelig å lugge det eldre ekteparet foran. Jeg tok på meg et smil og sa beklager, og fikk et veldig anstrengt et tilbake. Med godt mot tekte jeg at når musikken begynner, da blir det bedre. Men før den rakk det hagla det et par smokker over det samme ekteparet. De lata som ingenting, og jeg la meg ned på gulvet og prøvde diskre å krabbe under benken. IKKE lett i kjole og 20 cm til rådighet, men det gikk! Jeg fikk ikke før fram bestikkelse nr.2, ei flaske med saft, før den forsvant samme vei... Og mens jakten på den foregikk, kom ene skoen flaksende... Etter 15 laaaange minutter var gudstjenesten et endt kapittel for meg og junior. Kirkebesøk juleaften er utsatt på ubestemt tid!

Nå gleder jeg meg til å besøke besteforeldre i morgen, få lillesøster hjem, henge opp hosoa på peisen hos mor&far og pynte tre! Da kan jula komme!

God jul!

Jula - en tid for omtanke...

Mens jeg går rundt i et virrvarr av hyggelige juleforberedelser, og eneste bekymringen er alle vaskeprosjekter som stadig blir utsatt på ubestemt tid, vet jeg at det sitter mange mennesker rundt om i Norges land, unge som gamle, som gruer seg for høytiden vi venter. På grunn av ensomhet, vold, rus and so on.... Det verste med høytider er de reklamene som stadig ruller over tv skjermen med landsforeninger for både det ene og andre av triste skjebner. Jeg har mange ganger tenkt at det legger en liten demper på julegleden. Og den demperen trenger jeg. Den minner meg på alt av selvfølgeligheter jeg ikke alltid klarer å sette pris på, og som er så avgjørende for julen skal bli bra. At man har familie og venner rundt seg, at det er en fredelig tid med bare gode opplevelser er ingen selvfølge. Tenk hvor mange barn som klamrer seg til håpet om at mor og far holder seg edru på julekvelden, at ingen skal slå eller såre. Hvor mange eldre som håper på at noen skal vise at de bryr seg med en telefonsamtale eller hyggelig hilsen. Hva har det da å bety om svoren på ribba blir sprø eller ikke? Jeg sier ikke at vi kan gjøre noe med det. Det er ikke alltid det er mulig, men vi kan vertfall bli flinkere til å verdsette de selvfølgelige ting.

Mens jeg er i det sentimentale hjørnet må jeg også få frem at årets mest forkastelige dag er nyttårsaften. Den er veldig hyggelig med god mat og sosialt samvær, men når klokka tikker mot 24 begynner galskapen... Vi sender opp fyrverkeri for flere hundre millioner rundt omkring i verden, eller milliarder! Mens mennesker i andre verdensdeler ikke har mulighet til å drikke rent vann. Jeg har kjøpt en rakett i hele mitt liv, og håper det blir med den. Det er både fint og hyggelig å se på, men volumet er voldsomt. Men det skal sies at jeg er småredd raketter, så om den ikke har den store gleden for meg, kan det være at andre ser helt annerledes på den saken:)

Ellers vil jeg ønske alle en god jul med nære & kjære :)