De gode ord som koster så lite...

De fleste morgner våkner jeg med en følelse om at dette blir nok en god dag. Det tilhører sjeldenheten at jeg våkner og gruer meg til å stå opp. Men i går hadde jeg en av disse dagene da man våkner, og mest av alt skulle ønske man kunne murmlet under dyna hele dagen. Hvorfor? Vet ikke... Etter et mislykket forsøk på positiv tenking fikk jeg stablet meg opp av senga og klargjort meg for arbeidsdagen jeg ellers gleder meg til å møte. Etter ti minutt i bil og et uendelig antall gjesp ankommer jeg skolen og klasserommet, og kjenner at sinnstemningen fortsatt er langt fra topp.
Da jeg kommer inn døra, ser jeg rett inn i ett blidt barnefjes som ser meg rett inn i øynene og sier:
"Hei! Du er jo ikke Monica!! Du er jo myyyye høyere!" For en kortvokst sjel på 154 cm avgjorde det resten av dagen :) For meg var det rett og slett et kompliment, selv om jeg innerst inne vet veldig godt at jeg ikke har vokst i cm de siste 15 årene... Men da gikk det opp for meg hvor lite som faktisk skal til for å snu det som kunne blitt en forferdelig dårlig dag, til en god!

Strø rundt dere med gode ord, det koster så lite, men kan bety så mye :)

~Tenk positive tanker, bruk positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror~

Førjulskos

Jeg er og blir et julemenneske! Gleder meg som en unge til hver adventstid og ikke minst julekvelden. At julebrusen og julemarsipan kommer i midten av oktober er for meg bare en stor glede! Ikke bare for at jeg liker søtsaker alt for godt, men det forlenger førjulskosen også :)

Ulempen er vel at jeg litt for flink til å kose meg... Jeg har ingen problem med å krabbe under pleddet med et eller annet forsøk på å lage julepynt, mens jeg skyver tanken på rundvask laaaangt bort. Kveld etter kveld.... Og vips er lille juleaften der, panikken brer seg, og et par minutter før juletreet er på plass puster jeg lettet ut og tenker at jammen rakk jeg det i år også.
Stress er nemlig et ukjent begrep for meg, selv om jeg virkelig prøver noen ganger. Men jeg trøster meg med det at med stress og hysteri er det kanskje vanskeligere å nyte tida før og i jula. De små puslerier er det som utgjør min julehygge.....

Det å våkne 24. desember, innta mor & fars sofa med tegnefilmer, Askepott og Reisen til julestjernen er tradisjon tro. Hosoa som henger på peisen fyllt med gamle twist, karameller, kvikk lunsj og det far ellers har funnet i skapet i ren desperasjon for at han også i år har glemt å kjøpe inn snop til den viktigste hosoa i mitt og min søster`s liv. Og ikke minst tida vi bruker på å ligge på alle fire under juletreet og klemme på pakker....

Og etter jeg ble forelder ble jo alt dette veldig forsterket! Håper virkelig jeg klarer å bringe videre noen av mine gode opplevelser!

Vissheten om at jula gjør meg til en tiåring plager meg ikke!
Gjett om jeg gleder meg til jul!