Blogg? Nei, hvorfor det? Det er så mye annet fornuftig jeg kan bruke tida mi på! Men nå når høstmørket stadig kryper mot tidligere tidspunkt og murmelinnstinktet slår til for fullt, har jeg funnet frem pleddet, inntatt sofaen helt klar for å offentligjøre min hverdagsfilosofi!
Jeg undres på mye. Små ting, store, uforståelige, merkelige, and you name it....

I dag da jeg reiste hjem fra jobb gikk det opp for meg hvilken materialistisk verden vi lever i.
Jeg lider av en forferdelig trang til å shoppe, og i disse netthandeldager skjer det alt for ofte at jeg trykker på "bekreft" knappen på en eller annen bestilling. Saken er den at jeg har alt jeg trenger! Jeg trenger faktisk ingenting! Men unnskyldningene står i kø, og finner jeg noe fint vrir jeg det alltid til min fordel.... Nå er det herved slutt! Eneste nettbutikken jeg nå har lov til å bekrefte en bestilling, er Panduro. Basta bom! Slutt på overøsing av gaver og dyre klær til junior, han har nok til en hel barnehage fra før av.
I stedet skal han få gleden av å lære å sette pris på de enkle ting her i verden. For de beste minnene fra min barndom er nemlig alle gangene vi lekte titten på hjønet, alle timene vi brukte på å samle kongler og lage store gårder med all verdens dyr, og ikke minst hyttebygging! Den dagen vi fikk hjelp av fedrene våre til å bygge den ultimate hytta i skogen, glemmer jeg ALDRI! Endelig skulle DTK -Detektivklubben- få sitt eget hovedkvarter, og lykken va stor da vi sto på Bødal Handel med 15 kroner i hånda og valget sto mellom en stor flaske brus eller en pose potetgull til innflytningsfesten. Mer stolt gjeng skulle man på det tidspunkt lete lenge etter. Den følelsen burde alle barn ha en rett til å kjenne! Alt kan nemlig ikke kjøpes for penger. Man er sin egen lykkes smed sies det, og akkurat det kan jeg si meg fullstendig enig i. I vertfall når man er så heldig at man bor i Norges land!