Jula - en tid for omtanke...

Mens jeg går rundt i et virrvarr av hyggelige juleforberedelser, og eneste bekymringen er alle vaskeprosjekter som stadig blir utsatt på ubestemt tid, vet jeg at det sitter mange mennesker rundt om i Norges land, unge som gamle, som gruer seg for høytiden vi venter. På grunn av ensomhet, vold, rus and so on.... Det verste med høytider er de reklamene som stadig ruller over tv skjermen med landsforeninger for både det ene og andre av triste skjebner. Jeg har mange ganger tenkt at det legger en liten demper på julegleden. Og den demperen trenger jeg. Den minner meg på alt av selvfølgeligheter jeg ikke alltid klarer å sette pris på, og som er så avgjørende for julen skal bli bra. At man har familie og venner rundt seg, at det er en fredelig tid med bare gode opplevelser er ingen selvfølge. Tenk hvor mange barn som klamrer seg til håpet om at mor og far holder seg edru på julekvelden, at ingen skal slå eller såre. Hvor mange eldre som håper på at noen skal vise at de bryr seg med en telefonsamtale eller hyggelig hilsen. Hva har det da å bety om svoren på ribba blir sprø eller ikke? Jeg sier ikke at vi kan gjøre noe med det. Det er ikke alltid det er mulig, men vi kan vertfall bli flinkere til å verdsette de selvfølgelige ting.

Mens jeg er i det sentimentale hjørnet må jeg også få frem at årets mest forkastelige dag er nyttårsaften. Den er veldig hyggelig med god mat og sosialt samvær, men når klokka tikker mot 24 begynner galskapen... Vi sender opp fyrverkeri for flere hundre millioner rundt omkring i verden, eller milliarder! Mens mennesker i andre verdensdeler ikke har mulighet til å drikke rent vann. Jeg har kjøpt en rakett i hele mitt liv, og håper det blir med den. Det er både fint og hyggelig å se på, men volumet er voldsomt. Men det skal sies at jeg er småredd raketter, så om den ikke har den store gleden for meg, kan det være at andre ser helt annerledes på den saken:)

Ellers vil jeg ønske alle en god jul med nære & kjære :)